Startsiden
 
Forsiden arrow Håvamål
Hovedmeny
Forsiden
Norrøne myter
Norrøn diktning
Ordliste
Brukermeny
Administrator
Innlogging





Glemt passordet?




Håvamål PDF Skriv ut Epost
Gå til side:
Håvamål
Vers 11 - 20
Vers 21 - 30
Vers 31 - 40
Vers 41 - 50
Vers 51 - 60
Vers 61 - 70
Vers 71 - 77


11
Betre byrdi du ber kje i bakken
enn mannevit mykje.
Med låkare niste
du legg kje i veg
enn ovdrykkje med øl.

12
Inkje så godt som godt dei seier
er øl for manne-ætt.
Di meir du drikk,
di mindre vit
mun du i hausen hava.

13
Gløymsle-hegren over gildet sit,
han maktstel mange.
I fjørene hans
eg fjetra vart
i garden hjå Gunnlòd.

14
Øren vart eg og ovdrukken
hjå den frode Fjalar.
Best er gildet,
gjeng du ut att
heil i sinn og sans.

15
Klok og tagal skal kongsson vera,
frøkleg gange han fram.
Gladvær og fjåg
kvar gut skal svive
til sin døyande dag.

16
Ein stakkar tykkjest han støtt må leva,
når han strid mun sky.
Men alderdomen
gjev ingen mann fred,
om spjut honom sparde.

17
Kópen glanar når til gilde han kjem,
fumlar fåmen og mullar.
Så snart han ein slurk
av skjenken fær,
då utan stans han sullar.

18
Han eine veit, som vide reiser
og om mellom folk hev fari,
kor vel sin hug
han held i taum,
kvar som veit kva vit er.

19
Spar ikkje mjøden,
men med måte du drikk;
sei det som tarvst eller tei!
Ikkje nokon neise deg kan
for du tidleg vil kvile om kveld.

20
Ov-etar, om han ikkje seg sansar,
et seg heilt i hel.
Mang ein tull
vert for magen sin
til lått mellom kloke karar.


 
Neste >

Visdomsord
Vit han tarv
som vidt skal fara;
d'er mangt heime høveleg.
Til bisn han vert
som veit for lite,
når han sit
med kloke folk saman.
 
Norrøne myter
9 verdener
Urds brønn
Norrøn diktning
Håvamål
Voluspå