Startsiden
 
Forsiden arrow Håvamål
Hovedmeny
Forsiden
Norrøne myter
Norrøn diktning
Ordliste
Brukermeny
Administrator
Innlogging





Glemt passordet?




Håvamål PDF Skriv ut Epost
Gå til side:
Håvamål
Vers 11 - 20
Vers 21 - 30
Vers 31 - 40
Vers 41 - 50
Vers 51 - 60
Vers 61 - 70
Vers 71 - 77


31
Tykkjest gjest klok som tek til sprangs,
når i gilde han gjest hev hædt.
Han veit ikkje fullvel,
den som flirer i laget,
om han ikkje range folk råkar.

32
Mange gode grannar du finn
som alltid må antrast i gilde.
Opphav gjerest
til æveleg strid,
når gjest er rang imot gjest.

33
Ein dugleg åbit skal du eta jamleg,
når du på gjesting vil gange.
Då slepp du sitja
svolten og kei,
så du maktar lite å mæle

34.
Omveg er jamt til utrygg ven,
om midt i bygdi han bur.
Men beinvegar gjeng
til den gode venen,
om han er langt av lei.

35.
Gange skal du, gjest ei vere
alltid på einom stad.
Ljuv vert lei
som lenge sit
kyrr på annans krakk.

36.
Eit lite bu er betre enn inkje,
heime er kvar mann herre.
Hev du geiter to
og ein tausperra sal,
då tarv du ikkje tigge.

37.
Eit lite bu er betre enn inkje,
heime er kvar mann herre.
Hjarta bløder
når beda du skal
om mat til kvart eit mål.

38.
Våpni sine skal mann på vollen
ikkje gange eit fet ifrå.
Uvisst er å vita
når hjå vegom ute
det spørjast kan etter spjut.

39.
Ingen så gjevmild og gjestmild eg fann,
han tok ikkje gåvor og takka.
Eller så gjev-sæl
med godset sitt,
han ei lika med løn du takka.

40.
Eigni di, som du avla deg hev,
treng du kje spara for deg sjølv.
Tidt til leie folk gjeng
det til ljuve var tenkt,
mångt verre gjeng enn ein vonar.


 
Neste >

Visdomsord
Sæl den som gjev!
Gjest er inn komen,
kvar finn han sess åt seg?
Brå vert den som
på brandom skal sitja
og føre ærend fram.
 
Norrøne myter
9 verdener
Urds brønn
Norrøn diktning
Håvamål
Voluspå